-
1 without
1) (in the absence of; not having: They went without you; I could not live without him; We cannot survive without water.) uten2) (not: He drove away without saying goodbye; You can't walk along this street without meeting someone you know.) uten åIadv. \/wɪħˈaʊt\/1) ( mest litterært) utenfor, utvendig, på utsiden2) ( overført) på utsiden, utenpå3) utendet er ikke noe brød igjen, så du får klare deg uten• if you don't like my dinner, you'll have to go withoutom du ikke liker middagen min, får du klare deg utendo without klare seg utenstyre seg forfrom without utenfrathose (that are) without ( overført) de som står utenfor, de som ikke har noewithin and without se ➢ within, 1IIprep. \/wɪħˈaʊt\/1) uten2) ( mest litterært) utenfor, utenomfrom without fra utsiden, utenfrawithout doors utendørsIIIkonj. \/wɪħˈaʊt\/(dialekt, hverdagslig) uten at, så vidt ikke, om ikkebut not without ( hverdagslig) men ikke ellers -
2 yield
ji:ld 1. verb1) (to give up; to surrender: He yielded to the other man's arguments; He yielded all his possessions to the state.) bøye av, gi etter, gi seg; overgi2) (to give way to force or pressure: At last the door yielded.) gi etter3) (to produce naturally, grow etc: How much milk does that herd of cattle yield?) kaste av seg, yte2. noun(the amount produced by natural means: the annual yield of wheat.) avkastning, ytelseavkastning--------utbytteIsubst. \/jiːld\/1) ( økonomi og generelt) avkastning, utbytte, beholdning, gevinst, produksjon, rente2) ( landbruk) høst, avkastning, ytelse3) flytningIIverb \/jiːld\/1) gi, gi avkastning, innbringe2) føre til, produsere, frembringe3) gi fra seg, gi opp, overlate, utlevere, avstå (fra), overgi4) ( mest litterært) gi, skjenke, bevilge, tilkjenne• she yielded me a son!5) ( gammeldags) lønne• God yield you!6) gi etter, vike, gi seg, bøye seg, fjære7) underkaste seg, trekke seg unna, gi etter, gi seg over, gi opp, dukke under, kapitulereyield ground bøye av, vikeyield obedience to være lydig mot noen, underkaste seg noenyield oneself prisoner gi seg til fange, overgi segyield oneself up overgi seg, underkaste seg hengi segyield precedence to la gå foranyield someone right of way gi forkjørsrett til noenyield the floor to someone ( parlamentarisk) overlate ordet til noenyield the point ( litterært) gi etter på et punkt, skifte standpunktyield to gi etter for, vike for, føye seg etterkapitulere for, falle for, gi etter for, gi tapt forbifalle, etterkommevære underlegen, ligge under, stå tilbake forbli overvunnet gjennom, bli kurert vedoverlevere til, utlevere til, overgi tilyield to it føye segyield to temptation falle for fristelsenyield up gi, innbringe åpenbare, avsløreyield (up) the ghost\/spirit ( gammeldags eller spøkefullt) oppgi ånden, trekke sitt siste sukkyield well gi god avkastning, bære bra -
3 affright
verb \/əˈfraɪt\/( mest litterært) skremme -
4 many
'meni 1. comparative - more; adjective(a great number of: Many languages are spoken in Africa; There weren't very many people; You've made a great/good many mistakes.) mange2. pronoun(a great number: A few people survived, but many died.) mengde, hel del- many-- many amangeIsubst. \/ˈmenɪ\/mange• the manya good\/great many ganske mange, en stor mengde, ganske myeveldig mye folk, en hel del menneskerIIdeterm. \/ˈmenɪ\/mange, myefor many a day på svært lengefor many a long day på veldig lenge, på mange herrens åra good many ganske mange, ikke så rent få, ganske myea great many en stor mengde, en masse, en hel del, veldig mangehave one too many ( hverdagslig) ta seg et glass for myein so many words klart og tydeligmany a(n) ( mest litterært) mang enone too many en for mye, overflødig, i veien for smartthis many a day ( gammeldags) på lang tidtwice as many eller twice the number dobbelt så mange, det doble antallet -
5 within
wi'ðin 1. preposition(inside (the limits of): She'll be here within an hour; I could hear sounds from within the building; His actions were within the law (= not illegal).) innen; inne i, inne fra, innenfor2. adverb(inside: Car for sale. Apply within.) inne, innenforinnvendigIadv. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) ( mest litterært) inne (i), innenfor, innvendig, på innsiden• house to let, inquire withinhus til leie, henvend Dem inne (i huset)2) ( overført) inni seg, i sitt indre, i sitt stille sinnhan er rolig utenpå, men rasende inni segfrom within innenfrawithin and without (både) inne og ute, innvendig og utvendig( overført) både i indre og ytre henseende• she's a magnificent woman, within and withoutIIprep. \/wɪˈħɪn\/, \/wɪħˈɪn\/1) (om område, også overført) innen(for), inne i, i2) ( om avstand) mindre enn, under3) ( om anslag) med en feilmargin på (bare)4) ( i tidsuttrykk) innen, i løpet avfrom within something inne fra noelive within one's means ikke leve over evnewell within på langt mindre enn, godt innenforwithin doors innendørswithin oneself i seg, i sitt indre, i sitt stille sinn -
6 nothing
1. pronoun(no thing; not anything: There was nothing in the cupboard; I have nothing new to say.) ingenting, ikke noe, intet2. noun(the number 0; nought: The final score was five - nothing (= 5 - 0).) null3. adverb(not at all: He's nothing like his father.) slett ikke, ikke det spor- come to nothing
- for nothing
- have nothing to do with
- make nothing of
- mean nothing to
- next to nothing
- nothing but
- nothing doing!
- there is nothing to it
- think nothing of
- to say nothing ofingenting--------nullIsubst. \/ˈnʌθɪŋ\/1) intethet2) ubetydelighet, bagatell3) ( om person) nullno nothing ( hverdagslig) ingenting i det hele tatt• there were no pictures, no lamps, no nothingdet var ingen bilder der, ingen lamper - ingenting i det hele tattstart with nothing begynne med to tomme hendersweet nothings små søte ordIIadv. \/ˈnʌθɪŋ\/slett ikke, på ingen måte, ikke i det hele tatt, aldeles ikke, ikke det spor, ikke det granndiffer nothing from ( litterært) på ingen måte skille seg franothing near eller nothing like ikke tilnærmingsvis, ikke på langt nærIIIpron. \/ˈnʌθɪŋ\/ingenting, ikke noe, ikke noen ting, intet• oh, that's nothingå, det var ingenting \/ å, det var da så litebe nothing in it ikke være noe i det, ikke være noe sant i detikke ha noen betydning ikke være noen kunstbe nothing to være ingenting motbe nothing to somebody ikke gjøre noen noe, ikke ha noe med noen å gjøre, ikke angå noenvære en bagatell for noencome to nothing renne ut i sanden, mislykkesfor nothing gratisuten årsak, om ingenting, for ingentingforgjeves, til ingen nyttedet var til ingen nytte \/ det ble til ingen nyttehave nothing for it but to ikke vite annen råd enn å, ikke ha noe annet valg enn åhave nothing on somebody ikke ha noe på noen, ikke ha noe ufordelaktig å si om noenhave nothing on something ikke være noe mot noe, ikke komme opp mot noehave nothing to do with ikke ha noe å gjøre meddet har ingenting med deg å gjøre, det er ingenting som angår degmake nothing of ta (ganske) lett på, bagatellisereikke få noe ut av, ikke utnytteno nothing ( hverdagslig) ingen verdens ting, null og niks• there's no bread here, no eggs, noe butter, no nothing!not for nothing ikke for ingentingnothing doing! ( hverdagslig) forsøk deg ikke!, aldri i livet!(be) nothing for it but to ikke være noe annet å gjøre enn å(be) nothing if not virkelig væreom det er noe han virkelig er, så er det hårdnakketnothing less det minste, ikke mindre, minstnothing much ikke så mye, ikke så stortnothing short of ingenting mindre enn, rett og slettnothing so much as mest av altthank you for nothing! ( ironisk) takk for ingenting!, tusen hjertelig takk!there's nothing to it det er ingen kunst, det var ingen kunst det ligger ingenting i det, det ligger ingen sannhet i detthink nothing of ikke synes om, ikke like, ikke sette pris påto say nothing of for ikke å snakke om, for ikke å nevnewith nothing on uten noenting på segyou ain't seen nothing yet ( hverdagslig) og det er\/var bare begynnelsen -
7 term
tə:m 1. noun1) (a (usually limited) period of time: a term of imprisonment; a term of office.) periode, åremål2) (a division of a school or university year: the autumn term.) termin, semester3) (a word or expression: Myopia is a medical term for short-sightedness.) faguttrykk, vending•- terms2. verb(to name or call: That kind of painting is termed `abstract'.)- in terms offrist--------periode--------semester--------terminIsubst. \/tɜːm\/1) tid, periode2) ( skolevesen eller universitet) termin, semester3) ( jus) rettstermin, sesjon4) ( om betaling) termin, betalingstid, betalingstermin, forfallsdato5) (om lån, forsikring e.l.) løpetid6) ( om fødsel) termin, normal nedkomsttid7) term, betegnelse8) ( matematikk og logikk) term, ledd9) (arkitektur, romersk antikk) term, terminus, grensestein10) ( gammeldags eller litterært) grense, slutt, mål11) ( mest i flertall) betingelse, (betalings)vilkår, pris12) ( mest i flertall) ord, ordelag, vending, uttrykksmåtebe on good terms with være på god fot med, ha et godt forhold tilbe on the best of terms with ha det beste forhold tilbe on terms of intimacy with ha et (erotisk) forhold tilbring to terms bringe til fornuftcome to terms with komme til en overenskomst med, komme overens med finne seg i, aksepterefor the term of (one's) life på livstid, hele livetin general terms i generelle vendingerin no uncertain terms i utvetydige ordelag\/vendinger, med all ønskelig\/mulig tydelighetin terms of something hva angår noe, når det gjelder noe, uttrykt i noe, forvandlet til noe, i form av noein terms of the highest praise i høyst berømmende ordelagin the long term i det lange løp, på lang sikton easy terms på fordelaktige vilkår, med fordelaktige vilkår på avbetalingon equal\/level terms på like vilkår, som likemennpart on the best of terms skilles som de beste vennerset a term to something sette en grense for noeterm of office embetstid, embetsperiode, valgperiodeterm of payment betalingstermin, betalingstid forfallsdatoterm of reproach nedsettende uttrykk, skjellsordterm's rent kvartalsleieterms of reference oppgitt ramme, mandatterms of trade handelsbetingelserIIverb \/tɜːm\/benevne, betegne, kalle -
8 ill
il 1. comparative - worse; adjective1) (not in good health; not well: She was ill for a long time.) syk, dårlig2) (bad: ill health; These pills have no ill effects.) dårlig3) (evil or unlucky: ill luck.) ond, dårlig2. adverb(not easily: We could ill afford to lose that money.) nesten ikke3. noun1) (evil: I would never wish anyone ill.) onde, ulykke2) (trouble: all the ills of this world.) onde, ulykke•- ill-- illness
- ill-at-ease
- ill-fated
- ill-feeling
- ill-mannered / ill-bred
- ill-tempered / ill-natured
- ill-treat
- ill-treatment
- ill-use
- ill-will
- be taken illdårlig--------ille--------sjuk--------vondIsubst. \/ɪl\/1) onde2) skade, ulykke3) ( flertall) ulykker, motgang, misforhold, prøvelser4) ( gammeldags) ondskap5) ( mest dialekt) onde, sykdomdo ill gjøre urettdo ill to somebody gjøre noen urett, handle ille mot noenreturn ill for good gjengjelde godt med ondtII1) ( om helsetilstand) syk, dårlig, uvel2) ( om kvalitet) dårlig, slett, mindre god3) ondskapsfull, ondsinnet, ond, dårlig4) skadelig, farlig5) ( om sak) ulykkelig, ufordelaktig, dårlig6) dårlig, feilaktig7) uskikkelig, upassende, udannetan ill omen et ondt varsel, et dårlig tegnill weeds grow apace se ➢ weedill with syk medIII1) dårlig, slett2) ( litterært) med vanskelighet, knapt nok3) ille, stygt, ondtgo ill gå dårligspeak ill of snakke stygt omtake something ill mislike noe, ta noe ille oppthink ill of tenke stygt om, mislike -
9 land
lænd 1. noun1) (the solid part of the surface of the Earth which is covered by the sea: We had been at sea a week before we saw land.) land2) (a country: foreign lands.) land, rike3) (the ground or soil: He never made any money at farming as his land was poor and stony.) jord4) (an estate: He owns land/lands in Scotland.) land-/jordeiendom2. verb1) (to come or bring down from the air upon the land: The plane landed in a field; They managed to land the helicopter safely; She fell twenty feet, but landed without injury.) lande2) (to come or bring from the sea on to the land: After being at sea for three months, they landed at Plymouth; He landed the big fish with some help.) gå i land, landsette3) (to (cause to) get into a particular (usually unfortunate) situation: Don't drive so fast - you'll land (yourself) in hospital/trouble!) ende, bringe•- rouvə
(a type of strong motor vehicle used for driving over rough ground.)
- landing- landing-gear
- landing-stage
- landlocked
- landlord
- landmark
- land mine
- landowner
- landslide
- landslide victory
- landslide
- landslide defeat
- land up
- land with
- see how the land liesgrunn--------jord--------jordsmonn--------land--------lande--------nasjonIsubst. \/lænd\/1) (i motsetning til hav, vann) land, fastland2) ( litterært) land, rike3) jord, dyrket mark4) terreng, distrikt, avgrenset område5) teig, jordteig6) ( mest i sammensetninger) -land, -område, -trakt7) ( jus) område, territorium8) ( overført) område, territorium, eiermerker9) (teknikk, skytevåpen) felt, flate mellom løpeneback to the land tilbake til jordenfind out\/see how the land lies finne ut \/ se hvor landet liggerland ho! ( sjøfart) land i sikte!land of milk and honey ( bibelsk) landet som flyter av melk og honningthe land of the living jordelivet, de levendes landhun var i livet, hun tilhørte de levendelay the land ( sjøfart) miste landkjenning, miste land av synemake land få landkjenning, få land i sikteon\/by land and sea til lands og til vanns, på land og til sjøson land på landa piece of land jordstykkesee how the land lies ( også overført) se hvor landet ligger, orientere segtilled land dyrket jord\/mark, åker(jord)touch land nå land, landeIIverb \/lænd\/1) landsette, sette i land, sette av2) gå i land, ilandstige (fra fartøy)3) ( fly) lande, ta bakken, komme ned, slå ned4) ( om fangst) dra i land, dra opp, fange5) (overført, hverdagslig) dra i land, vinne, fange, få tak i, dra av sted med6) ( overført) komme i land, komme vel i havn, få til noe7) havne8) la noen havne et sted, sørge for at noen kommer et sted9) ( hverdagslig) gi inn, dra til10) (hverdagslig, om slag) sende, treffe, gå inn11) belemreland a job få en jobbland an aeroplane gå ned med et fly, landebe landed with være belemret medland in the mud ( også overført) havne i gjørmen få store problemerland on one's feet komme ned på bena, lande på bena ( overført) lande på bena, klare segland on somebody ( hverdagslig) krangle med noen, angripe noen (verbalt)land somebody one ( hverdagslig) dra til noenland the prize få en pris, stikke av med en prisland up havneland up in havne i, ende opp iland up with ( hverdagslig) ende opp med, plutselig sitte der med -
10 lighten
См. также в других словарях:
2011 military intervention in Libya — Operation Freedom Falcon redirects here. For the military operation in the Second Gulf War, see Operation Falcon Freedom. Military intervention in Libya … Wikipedia
AMOUR — «Dieu aimeras et ton prochain comme toi même.» Toute la civilisation judéo chrétienne est fondée sur ce double commandement énigmatique, dont la théorie freudienne semble fournir la version moderne lorsqu’elle montre l’injonction de jouir comme… … Encyclopédie Universelle
aloi — [ alwa ] n. m. • 1268; de l a. fr. aloier, var. de allier 1 ♦ Vx Alliage. Spécialt Titre légal (d une monnaie, d un article d orfèvrerie). 2 ♦ Loc. adj. De bon, de mauvais aloi : de bonne, de mauvaise qualité, qui mérite, ne mérite pas l estime.… … Encyclopédie Universelle
dépaqueter — [ depak(ə)te ] v. tr. <conjug. : 4> • 1487 despacqueter; de dé et paquet ♦ Défaire (un paquet); retirer (le contenu) d un paquet. ⇒ ouvrir; déballer. ⊗ CONTR. Empaqueter. ● dépaqueter verbe transitif Défaire un objet, une marchandise, les… … Encyclopédie Universelle
Норвежская литература — Норвежская литература литература на норвежском языке, либо написанная норвежскими авторами (на букмоле и новонорвежском языках). История Норвежской литературы восходит ко временам языческой эддической и скальдической поэзии (IX X века).… … Википедия
ajuster — [ aʒyste ] v. tr. <conjug. : 1> • XIIIe; de 1. a et juste 1 ♦ Mettre aux dimensions convenables, rendre conforme à un étalon. ⇒ régler. Ajuster les rênes, les étriers. Ajuster une pièce mécanique, les flans des monnaies. Ajuster un tir, un… … Encyclopédie Universelle
foulerie — [ fulri ] n. f. • 1549; autre sens XIIIe; de fouler ♦ Techn. Atelier où l on foule les draps, les cuirs. Machine à fouler. ⇒FOULERIE, subst. fém. A. 1. Vieilli. Atelier où l on foule les draps, les étoffes, les cuirs, les chapeaux. (Quasi )synon … Encyclopédie Universelle
Páll Jakob Briem — (19. oktober 1856 17. december 1904), islandsk amtmand, Eirikur Briems bror, student 1878, cand. jur. 1884. Inden Briem var færdig med embedseksamen, begyndte han at studere den islandske fristats love og udgav 1885 en afhandling om grågås i det… … Danske encyklopædi
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
